å reise hjem er så ensomt og uendelig langt
going home is such a long long lonely ride
dag 33 dalen fylles med tåke igjen. Klokken ett er det over. Verden er åpen.
day 33 the walley gets covered by fog again. At one o'clock it's over. The world is open.
dag 32 jeg samler bitene, rydder opp. Forbereder meg på det neste. Snart er alt glemt.
day 32 I gather the pieces, clean up. Prepare for the next. Soon all will be forgotten.
dag 31 plutselig er det kaldt på en annen måte. Kaldt slik kaldt skal være. Her er det stille, og jeg trives i ensomheten. Der ute er det en helt annen verden.
day 31 all of a sudden it is cold in a different way. Cold the way cold is supposed to be. Here it is quiet, and I feel comfortable being lonely. Out there it is totally different world.
dag 30 stille, rolig. Puster tungt. Puster langsomt. Jeg føler rytmen.
day 30 quiet, calm. Breathing heavy. Breathing slowly. I feel the rythm.
dag 29 hehe
day 29 hehe
dag 28 jeg ser deg i alt, i absolutt alt.
day 28 I see you in everything, in absolutely everything.
dag 27 jeg så alltid bedre med lukkede øyne.
day 27 I always saw better with closed eyes.
dag 26 jeg ser det hver dag men det er først når det er tomt at jeg er i stand til å se.
day 26 I see it every day, but not before it is empty I am able to see.
dag 25 bare et laken.
day 25 just a sheet.
dag 24 å gjøre ingen ting. Det er det jeg må gjøre.
day 24 to do nothing. That is what I have to do.
dag 23 gir jeg til deg. Aldri kan det settes opp mot det du har gitt og gir.
day 23 I give to you. Never can it be compared to what you have given and give.
dag 22 utvikling er ikke alltid det vi tror det er. Hvordan kan jeg vite hva som tar meg videre.
day 22 development isn't always what we hold it to be. How can I know what takes me further.
dag 21 jeg gjør og gjør. Tror jeg aldri trenge å stoppe. Men så synker jeg sammen. Klarer ikke å smile. Selv ikke til et smil.
day 21 I do and do. Believe that I'll never have to stop. But then I shrink. Can't smile. Not even to a smile.
dag 20 blir jeg redd. Har jeg sagt noe galt?
day 20 I get scared. Did I say something wrong?
dag 19 uansett hva jeg går igjennom. Tvil og usikkerhet. Jeg er alltid den samme.
day 19 no matter what I go through. Doubt and insecurity. I am always the same.
dag 18 jeg ser på denne utsikten igjen og igjen og tenker at den forteller meg ingenting. I dag vil jeg si ingenting.
day 18 I look at this view again and again and think that it tells me nothing. Today I want to say nothing.
dag 17 stillhet. Fred. Alene. Jeg ser klarere nå.
day 17 silence. Peace. Alone. I se clearer now.
dag 16 blåser det en kald, frisk vind. Jeg viser deg mitt sanne jeg.
day 16 it blows a cold, fresh wind. I show you the true me.
dag 15 smiler jeg. Av hele mitt hjerte.
day 15 I smile. With all of my heart.
dag 14 jeg ser opp på skyene og tenker på min bestemor. En gang knakk hun benet, og måtte ligge i ro på balkongen i flere dager. Det var da hun oppdaget hvor vakre de er - skyene.
day 14 I look up at the clouds and come to think about my grandmother. One time, she broke her leg, and had to lay still on the balcony for days. That was how she discovered how beautiful they are - the clouds.
dag 13 var jeg ikke der.
day 13 I was not there.
dag 12 jeg løper og løper, uten å tenke. Fordi det er slik det skal være. Fordi jeg er redd for å stoppe.
day 12 I run and I run, without thinking. Because that is how it is supposed to be. Because I am to afraid to stop.
dag 11 jeg våknet opp til å være våken. Jeg gikk ut, gikk videre - langsomt.
day 11 I woke up to be awake. I walked out, walked on - slowly.
dag 10 verden står stille. Jeg vet akkurat hva jeg skal, hva jeg må gjøre. Men jeg går ikke dit. Jeg står stille, eller går andre veien.
day 10 the world stands still. I know excactly what I have to, what I need to do. But I don't go there. I stand still, or go the other way.
dag 9 jeg kjenner til sannheten. Jeg kan fortelle om den, vise den, noen ganger kjenner jeg den gløde. Men jeg vet ikke hva sannheten er.
day 9 I know about a truth. I can tell about it, show it, sometimes I feel it glow. But I don't know what the truth is.
dag 8 jeg fryser og føler meg sliten. Men hvordan skal jeg kunne stole på følelsen, når den hver dag sier noe annet.
day 8 I am cold and feel tired. But how am I supposed to be able to trust the feeling ,when it everyday says something different.
dag 7 er jeg full av kjærlighet, men det er så mye sorg, frustrasjon. Hat. Vil ikke la meg påvirke, men forstå.
day 7 I am full of love, but there is so much sorrow, frustration. Hate. Don't want to be affected, but understand.
dag 6 river meg ut av søvnen, tar meg dit jeg ikke vil. tar meg for langt, er uten tolmodighet. Jeg ser tåken, og verden som farer forbi, jeg blir ikke med.
day 6 rips me out of my sleep, takes me to where I don't want to go, takes me to far, has no patience. I see the fog, and the world that passes me by, I don't join it.
dag 5 er roligere. Tiden, sekundene og minuttene, er akkurat den samme. Men jeg er annerledes. Puster ut, slipper taket.
day 5 is calmer. Time, the seconds and the minutes, is excactly the same. But I am different. I breathe out, let go.
dag 4 åpner jeg opp, går ut. Går ikke etter, bare er. Tenker på Edward Hopper. Hvordan fortelle om skyene, uten ordet sky?
day 4 I'm opening up, going out. I don't follow, just am. Thinking about Edward Hopper. How to tell about the clouds, without the word cloud?
dag 3 faller, faller og faller. Fanget av en linje, klarer ikke å komme vekk fra den.
day 3 falling, falling and falling. Caught by a line, can't get away from it.
dag 2 det blåser en kald vind, jeg lukker igjen. Alt er så tomt.
day 2 a cold wind is blowing, I close. It is all so empty.
dag 1 tåke renner gjennom dalen. Verden er stengt og eksisterer ikke.
day 1 fog is running through the valley. The world is closed and does not excist.
